Allemannsretten og friluftsloven
Allemannsretten er et viktig fundament for friluftslivet i Norge og gir blant annet rett til fri ferdsel til fots og på ski i utmark. De viktigste delene av allemannsretten er nedfelt i friluftsloven.

Friluftsloven inneholder ikke bare rettigheter, men også plikter. Enhver som ferdes i utmark plikter å ta hensyn til naturen og andre brukere av naturen.

Noen rettigheter, som retten til å høste bær og sopp, er hjemlet i andre lover, blant annet straffeloven § 400: "Den, som paa uindhegnet Sted plukker vilde Nødder, som paa Stedet fortæres, eller vilde Bær, Sop eller Blomster eller optager Rødder af vilde Urter, bliver ikke at straffe. Denne Bestemmelse finder ikke Anvendelse paa den, som plukker Multer paa Multebærland i Tromsø Stift enten mod Eierens udtrykkelige Forbud eller uden at fortære dem paa Stedet". 

Regler for når en kan brenne bål reguleres av brann- og eksplosjonsvernloven.

Formålsparagrafen i friluftsloven presiserer at naturgrunnlaget for friluftslivet må vernes. Det skal tas hensyn til hele miljøet, dvs. miljøverdier som ren luft, rent vann, biologisk mangfold, landskap, ro og stillhet. Med dette fremmer og verner friluftsloven et miljøvennlig friluftsliv.

Det er viktig at den som ferdes i naturen kjenner de rettigheter og plikter som følger av allemannsretten. Det er flere kilder til informasjon om allemannsretten:

• Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en brosjyre om allemannsretten. Brosjyren finnes også på engelsk. Det finnes også en egen brosjyre om allemannsrett i strandsonen.
• Friluftsloven og andre lover er tilgjengelig på nettsidene til lovdata.no.

Miljøverndepartementet har utarbeidet et rundskriv om friluftsloven. Rundskrivet gir forklaringer til de ulike bestemmelsene i friluftsloven.

Forskrift om sikkerhet for naturlekeplasser og andre lekeplasser
Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr har til formål å forebygge at lekeplassutstyr medfører helseskade for brukere eller tredjepart når utstyret brukes til de formål det er beregnet for, eller slik det kan forventes at barn bruker det.

Forskriften stiller krav til både nytt og eksisterende lekeplassutstyr til kollektiv bruk, uavhengig av hvor det er plassert. Med lekeplassutstyr forstås alle installasjoner og/eller delkomponenter med tilhørende underlag, som er konstruert, produsert eller markedsført med den hensikt å bli installert på lekeplasser, med sikte på individuell eller kollektiv lek.

I forskriften er en lekeplass definert som "ethvert areal, opparbeidet eller naturlig, som er tilgjengelig og som er tilrettelagt for barns lek". I prinsippet gjelder derfor forskriften også for naturlekeplasser.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) fører tilsyn med at produsenter, importører og eiere/ansvarlig av lekeplassutstyr har internkontroll og følger forskrift sikkerhet ved lekeplassutstyr. Henvendelser vedrørende sikkerhet ved lekeplassutstyr skal derfor rettes til DSB eller Klif.